creativecommons.no
Creative Commons
Science Commons
CC Forums
ccDenmark
ccFinland
ccSweden
Bruk
Søk
Hvis du ser etter verk som bruker Creative Commons lisenser, kan du benytte denne engelske søkemotoren: CC Search.
Bli med!
Ønsker du å motta nyheter om CC Norge og/eller delta i diskusjonene omkring en norsk CC-lisens kan du melde deg på vår epost-liste.
Interesserte kan også kontakte prosjektets webmaster (webmaster@creative- commons.no) pr. epost.
OSS – Ofte Stilte Spørsmål (FAQ)
Vi inviterer publikum til å stille oss spørsmål om Creative Commons og bruken av cc-lisensene ved å sende spørsmål til kontakt@creativecommons.no. Dersom vi mener problemstillingen er av allmenn interesse vil spørsmålene og svarene bli lagt ut under på denne siden. Spørsmål fra publikum vil i så fall bli av-identifisert før de legges ut.
Alternativt kan du se på de engelskspråklige FFAQ og FAQ som du finner hos Creative Commons International.
- Er bruk X i strid med lisenselementet ikkekommersiell?
- «Smitter» CC BY-SA over på bilder?
- Hva er en bearbeidelse?
- Kan jeg bruke en CC-lisens på data?
- Er det mulig å bruke CC BY-SA sammen med FSF GFDL?
- Kan jeg republisere materiale tilgjengelig under FSF GFDL på et nettsted som forøvrig bruker CC?
- Jeg er en forfatter og har inngått forvaltningsavtale med LINO. Kan jeg benytte Creative Commons-lisens på egne verk?
- Jeg er en komponist og har inngått forvaltningsavtale med TONO. Kan jeg benytte Creative Commons-lisens på egne verk?
- Trenger vi tillatelse fra den som er avbildet for å bruke et bilde?
- I Commons Deed står det: «Du skal navngi opphavsmannen til verket som angitt …». Men hvordan skal dette egentlig gjøres?
- Hva er egentlig vitsen med Creative Commons?
Spørsmål og svar
Spørsmål: Er bruk X i strid med lisenselementet ikkekommersiell?
Svar: Det kommer an på en rekke faktorer. Å avgjøre hvor skillet går mellom kommersiell og ikkekommeriell bruk er ikke alltid enkelt. Creative Commons gjennomfører for tiden en studie som førsøker å bringe større klarhet i dette.
Dersom din bruk befinner seg i grenseland, og du er i tvil om hvorvidt en bestemt bruk er i strid med lisenselementet ikkekommersiell er vår anbefaling at du bare benytter verk som ifølge lisensen er godkjent for kommersiell bruk (dvs. verk som er tilgjengelig under en av de følgende lisenser: CC BY, CC BY-SA eller CC BY-ND). Eventuelt kan du kontakte lisensgiveren og be om eksplisitt tillatelse til å bruke verket.
For å lære mer om hvor grensen går for ikkekommersiell bruk, kan du forsøke vår eksperimentelle ikkekommersiell veiviser (på engelsk).
Spørsmål: «Smitter» Creative Commons BY-SA over på bilder? Eksempel: Gitt at jeg får tillatelse fra en fotograf til å bruke et bilde som illustrasjon til en artikkel som jeg publiserer under CC BY-SA, vil da også bildet automatisk bli underlagt CC BY-SA? Eller kan et bilde ha et annet opphavsrettslig vern enn teksten det illustrerer?
Svar: «Smitteeffekten» fra CC BY-SA gjelder bare for bearbeidelser. Et bilde som vises sammen med en tekst for illustrasjonsformål utgjør ikke en bearbeidelse. Følgelig behøver ikke et slikt bilde å omfattes av Creative Commons BY-SA, selv om denne lisensen er valgt for teksten.
Rent formelt utgjør et bilde som er satt sammen med en tekst en samling. I Creative Commons BY-SA 3.0-lisensen heter det: «Dette punkt 4(a) finner også anvendelse på frembringelsen, når frembringelsen er innarbeidet i en samling, men det er ikke et krav at samlingen, bortsett fra frembringelsen selv, skal være underlagt vilkårene i lisensen.».
For ordens skyld: Dersom en avis benytter en illustrasjon som er tilgjengelig under en CC BY-SA 3.0-lisens som illustrasjon til en artikkel, er det ikke noe krav at artikkelen eller avisen som helhet utstyres med en slik Creative Commons-lisens. Lisensen gjelder kun bildet, og eventuelle bearbeidelser av bildet.
Publiserer man en nettside eller artikkel som inneholder elementer som avviker fra de generelle lisens-bestemmelsene som gjelder for nettsiden eller artikkelen, er det imidlertid viktig at man markerer samtlige avvik tydelig i den relevante Creative Commons-notisen for nettsiden eller artikkelen. Vi har laget et eksempel på hvordan dette kan gjøres (du finner Creative Commons-notisen nederst på siden).
Spørsmål: Hva er en bearbeidelse?
Svar: En bearbeidelse er et verk som er basert på et annet verk, og som ikke bare er en kopi av det originale verket. Hva dette eksakt innebærer diskuteres fortsatt i den juridiske litteraturen.
Men typiske eksempler på bearbeidelser er oversettelser av tekst fra ett språk til et annet, eller at en roman brukes som utgangspunkt for en spillefilm eller et teaterstykke.
Et spesialtilfelle som er nevnt eksplisitt i lisensen er det å synkronisere musikk som tonefølge til levende bilder eller stillbilder. I så fall skal resultatet (bilder + musikk) betraktes som en bearbeidelse.
Når det gjelder bruk av bilder som illustrasjoner til tekst, så er dette å betrakte som en samling og ikke som en bearbeidelse.
Uten å gå inn på juridiske spissfindigheter vil vi gjøre det klart at for at noe skal regnes som en bearbeidelse må arbeidet endres på en måte som normalt ikke dekkes av en vanlig brukstillatelse for det aktuelle medium. I aviser er det for eksempel vanlig å beskjære fotografier for å få dem til å passe på siden. I en slik kontekst er derfor ikke skalering og beskjæring regnet som en type endringer som fører til at sluttresultatet regnes som en bearbeidelse. Å benytte et bilde til illustrere en artikkel eller en annen tekst regnes heller ikke som en bearbeidelse.
Det er imidlertid viktig å merke seg at alle seks Creative Commons-lisensene tillater brukeren å utøve de rettigheter som tillates under lisens i et hvilket som helst format eller medium, også når lisensen ikke tillater bearbeidelser. Dette innebærer for ekempel at du alltid har tillatelse til å kopiere en digital fil fra et medium til et annet, eller fra ett format til ett annet, og også at du alltid har tillatelse til å skrive en fil ut på papir.
Spørsmål: Kan jeg bruke en CC-lisens på data?
Svar: Vi vil i alle fall ikke anbefale det.
Utgangspunktet for samtlige Creative Commons-lisenser er at verket lisensen knyttes til er et åndsverk. Data og andre faktiske opplysninger er ikke åndsverk og har derfor ikke opphavsrettslig vern.
Større sammenstillinger av data (for eksempel i form av en katalog, en tabell, eller en database) har imidlertid et ikke-opphavrettslig vern i EØS-området (såkalt sui generis-vern). Dette er en følge av EUs databasedirektiv, som i Norge er implementert i åndsverkloven § 43). Dette vernet faller imidlertid utenfor rammen for Creative Commons-lisensene.
Dette innebærer at det ikke vil være mulig å benytte rettslige midler til å forfølge eventuelle brudd på en CC-lisens som er brukt på data. Av den grunn vil vi ikke anbefale at CC-lisensene brukes på data.
Det finnes et prosjekt, Open Data Commons, som arbeider for å få plass en juridisk rammeverk av samme type som Creative Commons for data og databaser. Dette prosjektet tilbyr Creative Commons-lignende lisenser for data og databaser, og vi vil foreslå at de som overveier å utstyre sine data og databaser med en åpen lisens, å studere det som dette prosjektet har kommet fram til.
På Open Knowledge Foundations Wiki kan du lese mer om den opphavsrettslige status til data og databaser (engelsk) i ulike jurisdiksjoner rundt om på kloden.
Spørsmål: Er det mulig å bruke Creative Commons BY-SA sammen med GFDL?
Svar: Det korte svaret er «ja».
Creative Commons BY-SA og GFDL er lisenser som i all hovedsak har samme innhold. Begge krever kreditering/navngivelse, og begge er såkalte Copyleft-lisenser.
Dersom du publiserer under CC BY-SA og samtidig ønsker å gjøre det enkelt for fora som fortrinnsvis benytter GFDL å benytte ditt materiale, så bør du dobbeltlisensere under både BY-SA og GFDL.
Ved å dobbeltlisensere kan folk som ønsker å benytte materialet velge hvilken lisens de ønsker å legge til grunn for bruken, eller de kan videreføre bruken av begge. Dette er etter vår oppfatning en fordel dersom intensjonen er å gjøre materialet så tilgjengelig for bruk som mulig.
Spørsmål: Kan jeg republisere materiale tilgjengelig under FSF GFDL på et nettsted som forøvrig bruker Creative Commons?
Svar: Ja, forutsatt at du følger lisens-bestemmelsene i FSF GFDL, klart identifiserer materialet som underlagt FSF GFDL, og ikke re-mixer det med materiale som er tilgjengelig under Creative Commons.
Dersom du ønsker å gjenbruke materiale som er tilgjengelig under FSF GFDL bør du imidlertid kjenne til følgende: FSF GFDL er laget med tanke på distribusjon og videre bearbeidelse av forholdsvis store og komplette verk (spesifikt: tekniske håndbøker og programdokumentasjon). Lisensen inneholder en rekke formkrav som det i praksis er svært vanskelig å tilfredstille til punkt og prikke – særlig dersom man bare bruker mindre deler av et slikt verk (som et bilde eller en enkeltstående artikkel fra et større samleverk). Et av disse formkravene er for eksempel at den komplette lisensteksten til (på ca. fem A4-sider) skal inkluderes (ikke bare lenkes til eller vises til) ved all gjenbruk. Det sier seg selv at dersom man for eksempel ønsker å benytte et bilde som kun er tilgjengelig under GFDL, så er det upraktisk å gjengi disse fem A4-sidene under bildet på den webside der bildet brukes. I mange situasjoner kan det være enklere å henvende seg til rettighetshaver å få eksplisitt rett til gjenbruk av materiale, enn å tilfredsstille de krav til utforming som stilles opp i FSF GFDL.
Spørsmål: Jeg er en forfatter og har inngått forvaltningsavtale med LINO. Kan jeg benytte Creative Commons-lisens på egne verk?
Svar: Ja. LINO tillater både at enkeltverk unntas for egenforvaltning, og at enkelte bruksområder skilles ut for egenforvaltning.
Vår anbefaling til forfattere som ønsker å benytte Creative Commons, men samtidig motta inntekter for kommersiell sekundærbruk av verk, er å ta kontakt med LINO og gi beskjed om de overlater forvaltningen av alle kommersielle rettigheter til LINO, men at det skal gjøres unntak for bestemte verk (oppgi disse) på den måten at ikkekommersiell bruk av disse verkene egenforvaltes. Du har da aneldning til å benytte en Creative Commons ikkekommersiell lisens (dvs. CC BY-NC, BY-NC-ND og BY-NC-SA) på de verk som du har angitt som unntak til LINO.
Spørsmål: Jeg er en komponist og har inngått forvaltningsavtale med TONO. Kan jeg benytte Creative Commons-lisens på egne verk?
Svar: En forvaltningsavtale med TONO er eksklusiv og innebærer (i utgangspunktet) at en komponist som er medlem av TONO har overført til TONO alle overførbare1 rettigheter «som vedkommende ved kontraktens inngåelse rår over og senere kommer til å rå over» (dette framgår av § 2 i TONOs forvaltningsavtale, som alle medlemmer må underskrive). Dette betyr at du ikke lenger forvalter disse rettighetene selv.
TONO tillater dog en viss egenforvaltning som beskrives i TONOs vedtekter § 7(5). Her åpnes det for adgang til at medlemmer kan trekke ut enkelte bruksområder for egenforvaltning, etter nærmere retningslinjer som fastsettes av TONOs styre (§ 7(6)). I praksis innebærer dette at du må søke styret om tillatelse dersom du ønsker å bruke en Creative Commons-lisens.
1) Noen opphavsrettigheter er ikke overførbare. Dette gjelder særlig retten til å bli navngitt som opphavsmann til verket.
Spørsmål: Trenger vi tillatelse fra den som er avbildet for å bruke et bilde? Vi jobber med et prosjekt der vi har tenkt å publiserer bilder som er lisensiert under Creative Commons. I den forbindelse lurer vi på om vi også kan bruke bilder av personer uten å ha tillatelse fra de som er avbildet.
Svar: I følge norsk lov er grunnregelen at fotografi som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig (det inkluderer publisering på nett og på papir) uten samtykke av den avbildede. Dette framgår av Åndsverkloven § 45c.
En cc-lisens vedrører bare opphavspersonens opphavsrett, og ikke andre rettigheter knyttet til verket, som f.eks. personvernrettigheter. Slike rettigheter (som for eksempel retten til eget bilde) må, om nødvendig, klareres i tillegg.
For mer utdypende informasjon, se for eksempel denne drøftingen av retten til eget bilde.
Spørsmål: I Commons Deed står det: «Du skal navngi opphavsmannen til verket som angitt …». Men hvordan skal dette egentlig gjøres?
Svar: For en introduksjon til hvordan du navngir opphavspersonen, les vår informasjonsside om kreditering.
Dersom du skal merke en nettside med en Creative Commons-notis kan du studere vår side med eksempler på kreditering.
For en mer uttømmende drøfting av kreditering i ulike situasjoner, se de avsnittene på vår informasjonsside som handler om maskinlesbar markeringstekst for Creative Commons, fysisk notis for Creative Commons, og kreditering ved offentlige fremføringer.
Spørsmål: Hva er egentlig vitsen med Creative Commons? Jeg synes den juridiske lisensteksten (legal code) er vanskelig å forstå, mens symbolformatet (commons deed) sier lite eller ingenting. Jeg mener man kan oppnå det samme dersom man dropper hele Creative Commons, og i stedet skriver følgende passus i verket sitt: «Dette verket er beskyttet etter åndsverklovens bestemmelser. Du har likevel lov til å bearbeide og kopiere verket, så lenge det er for ikke-kommersiell bruk, og under forutsetning av at du oppgir opphavsmann og kilde på kopi og bearbeidelse.»
Svar: En slik passus som du skisserer er en fullt ut brukbar løsning dersom alt du ønsker å oppnå, er å gjøre alle som forstår norsk oppmerksom på at du er villig til å fritt dele verket du har skapt for ikke-kommersiell bruk.
Men poenget med Creative Commons er blant annet å lage en standard for deling som sørger for at verk kan utgis, deles og evt. remixes på tvers av jurisdiksjoner og landegrenser. I en slik kontekst er det viktig at de friheter og de vilkår som er knyttet til de spesifikke lisensene kommuniseres til publikum på en måte som er enkel og forståelig på tvers av kultur- og språkbarrierer. I Creative Commons skjer dette ved hjelp av enkle grafiske symboler, og en kort forklarende tekst som skal finnes på alle språk som Creative Commons er tilpasset. I tillegg til symbolene inneholder Commons Deed en kortfattet tekst som forklarer på et språk rettet mot ikke-jurister hvilke friheter og vilkår som er knyttet til lisensen. Øverst på siden er det lenker til Commons Deed for samme lisens på andre språk.
Den juridiske lisensteksten, som du synes er vanskelig å forstå, fyller et annet formål, nemlig å beskrive i de ulike vilkårene i lisensen (f.eks. navngivelse) med (forhåpentligvis) presise juridiske begreper av den type som jurister har trening i å forholde seg til.
Og sist, men ikke minst, Creative Commons har utviklet et standard sett med metadata som brukes i en maskinlesbar markeringstekst. Slike metadata kan blant annet brukes av søkemotorer til å finne materiale på Verdensveven som er tilgjengelig under en Creative Commons-lisens. Ved å bruke lisensvelgeren som er utviklet av Creative Commons til å lage markeringstekst blir de verk du utstyrer med en Creative Commons-lisens samtidig utstyrt med korrekte metadata.
